Jeg kan ikke kode, men på halvannen uke bygde jeg min egen nettavis

Drømmen om et eget sted

Sammen med kompisen min Max lager jeg podcasten Turnébussen. Vi tar med artister på kjøretur i en gammel, rød Dodge-van og prater om livet på veien. Lenge har jeg ønsket meg et sted der alt kan samles: episodene, bildene fra turene, historiene og etter hvert alt mulig annet som har med konserter å gjøre.

Alternativet er sosiale medier, som Facebook, Instagram og TikTok. Men da er du i hendene på de store teknologiselskapene. Jeg har selv opplevd å få Facebook-kontoen hacket og slettet, og da var alt borte. Jeg ville ha en plattform der jeg selv bestemmer.

Slik var det før

Problemet var at det å lage en nettside har vært både vanskelig og dyrt. Før AI hadde du egentlig tre valg:

• Betale et byrå. Da fikk du noe skreddersydd, men det kostet fort mye penger. Hver gang du ville endre noe, måtte du sende en ny bestilling, vente og betale igjen.
• Bruke en ferdig mal, som WordPress. Det er billigere og enklere, men du må nøye deg med det malen kan. Vil du ha noe som virkelig ser ut som ditt eget, kommer du ikke langt.
• Lære det selv. Det betyr mange kvelder med kurs på YouTube, eller en lang utdannelse. Du må lære HTML, som bestemmer hva som står på siden, og CSS, som bestemmer hvordan den ser ut. Og kanskje PHP, som får siden til å gjøre ting av seg selv.

For meg var ingen av dem aktuelle. Nettsiden ble værende en idé.

Først: adresse og tomt

Alle nettsider trenger to ting: en adresse og et sted å bo. Det første jeg gjorde, var å sjekke om turnebussen.no var ledig. Det var det, og jeg kjøpte domenet hos Domene.no.

Domenet er gateadressen. Det er det folk skriver inn for å finne deg.

Webhotellet er tomta huset står på. Det er en maskin på internett som er på hele døgnet, og der ligger alle filene til nettsiden. Jeg har webhotellet hos Domene.no også. Der får jeg en filbehandler som ser ut omtrent som mappene på en vanlig PC eller Mac.

Med adresse og tomt på plass manglet jeg bare huset.

Én setning

En kveld bestemte jeg meg for å utfordre AI-assistenten Claude. Jeg skrev:

«Kan du lage en nettside for podcasten min Turnebussen?»

Ikke noe mer teknisk enn det. Nesten med en gang fikk jeg et forslag til en nettside med forside og episoder. Claude hadde selv funnet informasjon om podcasten, som episodene og beskrivelsen på Apple Podcasts.

Det første utkastet var ikke perfekt, men det var kjempebra som utgangspunkt. Og så begynte jeg å bygge videre.

Fem enkle steg

Siden har det nesten alltid gått på samme måte:

1. Jeg sier hva jeg vil ha. På vanlig norsk, og ofte litt dårlig norsk, for det går fort i svingene. For eksempel: «Jeg vil ha en oversikt over konserter i hele Norge» eller «Lag en side der leserne kan anmelde konserter».
2. AI-en lager det. Jeg får en fil tilbake.
3. Jeg legger filen inn på webhotellet. I filbehandleren hos Domene.no laster jeg opp filen og pakker den ut. Da er det nye på plass på nettsiden med en gang.
4. Jeg sjekker resultatet. Jeg får en liten forhåndsvisning i samtalen, men det beste er å se på den ekte nettsiden, både på mobilen og på PC.
5. Jeg sier fra hvis noe er feil. Ofte tar jeg bare et skjermbilde og skriver: «Dette ble feil.» Teksten er vanskelig å lese, bildet står skjevt, eller formatet er feil. Så retter den det.

Jeg er byggherren. AI-en er snekkeren, og den er tilgjengelig døgnet rundt. Jeg trenger ikke vite hvordan man spikrer. Jeg må bare vite hva slags hus jeg vil ha, og si fra når et vindu står skjevt.

Hva siden kan i dag

Grunnmuren sto ferdig etter halvannen uke. Siden har siden bare vokst:

• Episodene dukker opp av seg selv når de kommer ut.
• En konsertguide viser konserter i hele Norge, også teater og standup.
• Anmeldelsene gir karakter i røde Dodge-vaner i stedet for terningkast, og leserne kan gi sin egen karakter.
• Reportasjer fra turene i bussen kommer ut sammen med hver ny episode.
• Gjesteskribenter kan sende inn saker, og jeg godkjenner dem med ett klikk.
• Et nyhetsbrev går ut hver fredag, og en liten nettbutikk selger Turnébussen-klær.

Da jeg var på konsert for noen uker siden, satt jeg og noterte i Claude underveis og tok bilder. Etterpå ba jeg om en anmeldelse, justerte litt fram og tilbake, og så var den ute.

AI-en gjør feil

Det er viktig å si: AI-en tar feil, og du må følge med hele tiden. Den kan stave et navn feil, misforstå noe eller rett og slett gjette.

Et eksempel fra denne uka: Vi hentet Silje Nergaard i bussen og kjørte henne til Gardermoen. Jeg ga Claude utskriften av samtalen og bildene fra turen, og fikk en ferdig reportasje.

Men videoen var filmet liggende, og AI-en hadde presset den inn i stående format, så alle i bilen ble smale og rare i ansiktet. Jeg sa fra, og den ble rettet.

Et annet eksempel: Det første nyhetsbrevet havnet i spamfilteret. Jeg viste skjermbilder av innstillingene, og Claude fant ut at domenet manglet en innstilling som forteller e-posttjenestene at nyhetsbrevet er ekte. Det tok fem minutter å rette.

Derfor leser jeg alltid gjennom, sjekker navn og fakta, og det er alltid jeg som trykker publiser. Gjør du ikke det, kan du bli tatt med buksene nede.

Én samarbeidspartner er nok

En periode brukte jeg både Claude og ChatGPT på samme prosjekt. Jeg hadde brukt opp kvoten på Claude-abonnementet, og ville ikke vente to dager. Men det ble «three is a crowd». ChatGPT gjorde ting på sin måte, og vi måtte rydde opp etterpå. Nå er det bare Claude og meg som jobber med nettsiden.

Det viktigste jeg har lært

Du trenger ikke kunne teknikk. Du må kunne to ting: beskrive hva du vil ha, og orke å si fra når noe ikke er riktig.

Ideene, kreativiteten og ansvaret er fortsatt ditt. Det er derfor det er så gøy, for jeg får utløp for kreativiteten hele tiden. Det er nesten altoppslukende, og hun der hjemme er nok litt lei av at jeg sitter og bygger hele tiden.

Det finnes et uttrykk som heter «If you can dream it, you can do it». Nå vil jeg si: «If you can tell Claude, you can do it.»

Og nettsiden? Den er ikke ferdig. Den blir det nok aldri.

Se resultatet på turnebussen.no